Bibelen er sannhet.                            Tilbake

Det hender vi kan høre følgende påstand: 
Bibelen er en samling skrifter, hvor mesteparten er fri fantasi,
og det meste der har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Det svar jeg vil gi på en slik påstand, er som følger:
De bibelske skrifter, som er en samling på i alt 66 forskjellige skrifter,
der 39 utgjør "Det gamle testamentet" (GT), og  27 forskjellige skrifter
utgjør "Det nye testamentet" (NT), er historiske skrifter så god som noen! 

For en som vil betvile historiske bøker og overleveringer i det hele, uansett hvor godt
det er bevitnet, og uansett om utgravinger og funn  bekrefter riktigheten av det
skriftene forteller, så vil en slik person aldri kunne tro på noe som helst av historie,
enten det gjelder gammel norrøn historie (Snorre), eller det gjelder gammel gresk
eller romersk historie.

Hvis man har problem med både Sokrates og Platon, og andre personer fra
oldtiden, for ikke å snakke om  romersk historier, og alle skrifter som finnes
om dette - både om keisere og paver, ja da vil man selvsagt også ha problem
med å godta bibelske skrifter som ekte, historiske skrifter.

Til en viss grad blir man alltid nødt til å velge, enten å stole på at et eldgammelt 
skrift forteller en sann historie, eller ikke.
 Men til flere skrift man har, som forteller den samme historie,
og som peker i samme retning - og man dertil gjør arkeologiske
funn som bekrefter historien, desto sikrere kan man være på at historien er sann.
Når det gjelder Bibelen, både GT og NT, så er nettopp dette tilfelle. 

Ingen seriøse forskere vil finne på å benekte at det NT beskriver, har bakgrunn i en
sann historie!
Det historiske materialet er overveldende, og de eldste håndskriftene går tilbake
til år 50 - 60, altså i praksis til begivenhetenes samtid! 

Men så sier noen: Skriftene kan ha blitt forfinet og endret av Jesu tilhengere...

Jesu tilhengere kan jo ha løyet om alle undrene og om Jesu oppstandelse o.s.v.
En har svart på dette slik: "Rent psykologisk kan nok mennesker være villig til å dø
for en vrangforestilling, men det er utenkelig at noen (i dette tilfelle disiplene), er
villig til å dø for en "sannhet",  hvis de visste med seg selv at dette var noe de selv
hadde diktet opp!" 
Disiplenes mot og pågåenhet, kan altså bare forståes utfra at de visste med seg selv
at det de fortalte, var sannhet!

At historiene skal ha blitt mer og mer attraktive med tiden, sett fra et kristent ståsted
 - det finnes det ikke noe bevis for! 
Det man har funnet er at noen håndskrifter kan mangle ett og annet vers.

Men er ikke dette ganske naturlig. Tenk hvor mange tusen håndskrifter som fantes!
Trykkekunsten var jo ikke oppfunnet, så etterhvert som det ble nye kristne, måtte
de skrive av fra andre, for harde livet! 
Og tenk deg en ungdom, i en sen nattetime, med dårlig lys fra en oljelampe, 
og krampe i fingrene - det  var fort gjort å hoppe over ett vers eller to!    
Det er slike detaljer noen har likt å hekte seg opp i, for å betvile det hele.
Nei, man har intet saklig holdepunkt for å betvile noen av NT-skriftene!
Tenk bare på alle Paulus sine brev til menighetene han grunnla rundtom.
Byer og steder som er nevnt der, finner vi også i dag! Historikken stemmer med andre kilder o.s.v
Alt vitner om at dette er ekte, historiske skrifter.
Det samme gjelder de andre bøkene i NT!

At kristne i de første menigheter skal ha "pyntet" på historiene, for å gjøre dem mer
attraktive, faller på sin egen urimelighet. Bibelen selv har en streng advarsel om å ikke
legge til eller trekke fra noe (Åp.22,18-19). Dessuten ville jo dette stride mot noe av det
helt grunnleggende i Jesu lære, og som de som ville være disipler nok ville forstå:
At sannheten alltid vil seire, og at alt som er skjult, en dag vil bli åpenbart (Luk.12,2-3 )
Med andre ord: Uærlighet lønner seg ikke! Gud ser alt!
Dette bevises også av at de mange "ugunstige" historiene, faktisk er der!
Tenk bare på Peters fornektelse av Jesus!(Luk.22,60). Det er ikke vanskelig å tenke seg
at Peter skulle kunne være interessert i å pynte litt på den historien - sett fra et
menneskelig ståsted. Men nei - denne og lignende historier er med!   

Det jeg hittil har sagt, har i hovedsak gått på NT.

Når det gjelder GT, så er kanskje den historiske ektheten ennå mer overbevisende.
GT er jo jødenes historiebok, og hvis du sier at det som står der er fantasi og oppspinn,
så kan du like godt si at vår Snorre-saga også er fantasi og oppspinn! 

Når det gjelder ektheten av GT som historisk og uendret skrift, så har jødene et trumfkort
de kan slå i bordet med: Nemlig "Dødehavsrullene"! 
Dødehavsrullene er rett og slett et uangripelig bevis på at GT-skriftene, slik vi har dem
i Bibelen i dag, er autentiske med de samme skriftene for 2000 år siden!
Bare ubetydlige, språklige nyanser og variasjoner kan man finne.

Videre: At historiene i GT er sanne historier, finnes utallige bevis og funn for!
Og i Israel i dag, gjør man stadig nye funn som bare bekrefter Bibelen.
Så en som sier at Bibelen er mer fantasi enn virkelighet, er enten totalt uvitende
om  denne saken, eller så er de kverulante av prinsipp, i slike spørsmål.

Dessverre finnes det dem, som av prinsipp alltid vil motsi det Bibelen lærer,
og som, uansett hva du  kan "slå i bordet" med, vil si at de tror ikke på
det som står der. 
Jesus har også sagt noe om dette. Han sier: "Hører de ikke på Moses
og profetene, så vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp
fra de døde" (Luk.16,31).
Mye går altså på viljen her - det er et valg vi må gjøre.
Men den som fornekter Bibelen og sier at det er et valg man har gjort utfra kjensgjerninger
og bevis, har ikke dekning for en slik påstand!

Angående Skriftens autoritet, bør det jo ikke bety så rent lite at Jesus selv
går god for hele Skriften ( Joh.10,35)
Det samme gjør Paulus (2.Tim.3,16) og Peter (2.Pet.1,19-21).
Videre gir Jesus mandat til disiplene, som dermed bringer ordet videre i kraft
Jesu egen autoritet (Luk.10,16). 
Dessuten sier Jesus at den Hellige Ånd, sannhetens Ånd skal vitne om ham (Joh.15,26),
og det samme disiplene (v.27) .  

Som et avsluttende punkt i denne artikkelen, vil jeg nevne at Jesus selv anviste
ærlige tvilere en vei å gå, for å finne ut om Jesu tale er sann.
Det står i Joh.7,16: "Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg. Om noen
vil gjøre hans vilje, skal han få kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler
av meg selv."

Altså: Ta Jesus på ordet! Gjør som han sier, og du vil helt konkret få oppleve at
det er sannhet. Den Hellige Ånd vil røre ved deg, og stadfeste Bibelens ord!

Vi snakker her om en kristen erfaring som alle som vil kan få del i!
Dette er det Åndens vitnesbyrd Jesus taler om i Joh.15,26!

Dette kan gi deg, liksom det har gitt meg og tusener, ja, millioner andre, en indre visshet
for sannheten i Bibelen, og du får se at den samme Ånd som rører ved ditt hjerte,
er den samme Ånd som inspirerte dem som skrev de bibelske bøkene (Åp.19,10).