Hva er viktigst - det moralske eller det religiøse?            Tilbake

Jesus samler alle Guds bud, ja endog alt hva ”loven og profetene” innebærer, i et eneste
bud: ”Alt det dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.”
Matt.7,12. Dette budet er også kalt ”Den gyldne regel.”

Jesus gjør det også klart at på dommens dag så blir det en dom av moralsk karakter.
Det blir spørsmål om hvordan vi står i forhold til det som veier tyngst l loven: Rett, barmhjertighet
og trofasthet. Se Matt.23,23 og kap.25,35.

I de mange konfrontasjoner Jesus hadde med de skriftlærde og fariseerne, ser vi at Jesus
gang på gang påpeker at det moralske er viktigere enn det religiøse. Ja, han sier bent ut
at de ved sine vedtekter har gjort Guds bud til intet. Matt.15,1-9.

I vår tid blir ofte dette spørsmålet stilt:
Hvordan kan Gud dømme alle mennesker, når det bare er en viss prosent som er orientert
og opplært utfra kristendommens forståelse av hva som er rett og galt?Hinduistene har jo sin
forståelse, buddhistene sin, muslimene sin, jødene sin o.s.v.

For å komme til rette med dette er viktig at vi skiller mellom det moralske og det religiøse.
Med det religiøse forstår jeg da som de mange spesialitetene som mennesker under de ulike
himmelstrøk har utviklet og tillagt seg i årenes løp, og som har blitt til forskjellige religioner og
retninger. Her er seremonier og uttallige regler om mat og klær og dager. Ytre ting, som ikke
sier så mye om ens hjerte og samvittighet.(Kol.2,16-22).

Paulus sier at alle mennesker har Guds lov i sitt hjerte, og skal kunne være i stand til å dømme
hva som er rett og galt utfra seg selv. (Rom.2,14-15).
Og Jesus sier det samme: ”Hvorfor dømmer dere ikke av dere selv om hva som er rett?”
(Luk.12,57).

For meg synes det helt klart at Jesus helt konsekvent skjærer unna det religiøse (d.v.s. det som
har sitt opphav i mennesker) og konsentrerer seg om hovedsaken: Guds bud, skrevet i alle
menneskers hjerter, og som er det samme som loven og profetene vitner om!

Hva det andre angår, er han selv oppfyllelsen på det som bare var en ”skygge”. (Heb.9,10).
Tilbake står Guds kjærlighet alene - Guds kjærlighet til alle, i og gjennom Jesus Kristus!
Jesus inkluderer alt: Guds lov og Guds forsoning!

Loven gjelder alle, og forsoningen gjelder alle, for alle har syndet og fattes Guds ære (Rom.3,23).
Derfor blir heller ingen frelst uten at de får syndenes forlatelse hos Gud (Salm.32,1-5/ Luk.18,13-14).
Det er viktig at vi ser at Guds lov er universell og gjelder alle mennesker - altså den lov som går på
det moralske (Den gyldne regel).

Og det samme kan vi også si om forsoningen: Den er universell og gjelder alle mennesker (Joh.1,29).
I GT-tid hadde mennesker loven i sitt hjerte, som i dag, men også i GT-tid fant mennesker trøst i
Guds tilgivelse, som i dag. Job visste han hadde sin gjenløser.(Job.19,25).

Slik jeg ser det kan vi altså ikke se bort fra at der i alle kulturer, til alle tider, er og har vært
mennesker som utfra seg selv erkjenner Guds moralske lov, og som forsøker så godt de kan
å leve etter denne - kanskje på tross av den gjeldende tendens, skikk og religion i sin kultur.

Jeg ser heller ikke bort fra at slike mennesker også får se at det er Guds nåde og Guds
gjenløser som er eneste frelsesgrunn. Kunne Job få se dette i gammel tid, så tror jeg også
oppriktige og sannhetssøkende mennesker i andre kulturer også kan få åpenbart dette.
Men dette eliminerer selvsagt ikke nødvendigheten og påbudet om å forkynne evangeliet for alle.
At Gud behandler alle rettferdig, og etter sine forutsetninger, kan vi iallfall trygt regne med.

For meg synes det klart, ettersom verden mer og mer ”smelter sammen” og de forskjellige
kulturer og religioner møtes, at det blir viktigere enn noen gang å skille det vesentlige
fra det uvesentlige, også i vår tro og vår religion. Menneskebud og ytre ting må nedprioriteres,
mens det viktige i loven: Rett, barmhjertighet og trofasthet, må fokuseres på desto mer.
Og i forlengelsen av dette ligger jo også nåden - Guds nåde og menneskers nåde og overbærenhet
med hverandre. Dette på tvers av ulike folk, ulike kulturer - og faktisk også på tvers av ulike religioner!
Hvis vi skiller det vesentligste fra det uvesentlige, så er det faktisk slik!