TilbakeHvorfor nettopp Jesus?
Når det er så mange religioner og livssyn i verden, hvordan kan du
da være så sikker på at det du tror på er det rette?
Da vil jeg svare som apostelen Paulus i Fil.3,12-15:
"Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det"(v.13)
Med andre ord: Jeg er et menneske på lik linje med alle dere
andre. Jeg har ikke noe særlig å rose meg av fremfor dere andre.
Jeg er ikke fullkommen, og gir meg heller ikke ut for å være det (v.12).
Men hva da? Hva skiller mellom min tro og andres tro?
Det er iallfall ikke at jeg har den store oversikt og full innsikt i alle
ideologier og alle tankesystem som mennesker har frembrakt gjennom
historien, og så at jeg gjennom en intellektuell prosess har plukket ut
nettopp Jesus.
Kanskje noen velger Jesus slik, men det var ikke slik for meg.
Det er ikke på det planet! Det er ikke jeg som har grepet Jesus,
men det er Jesus som har grepet meg! (v.12).
Når ordet om Jesus kom til meg - når hans budskap nådde meg -
når hans liv og hans gjerning - , når vitnemålet om ham nådde meg,
da kom det med stor kraft og overbevisning, og det bare sa ja og amen
i min sjel!
Det var Jesus som grep meg - hans ord - og hans liv!
Og om jeg skal forsøke å sette ord på noe som er spesielt med
Jesus fremfor noen andre - så blir det kanskje noe som dette:
1) Ingen andre har kunnet ta seg av mine synder og renset min
samvittighet! Ingen andre enn Jesus kunne gjøre meg virkelig fri fra skyld
og skam!
2) Ingen andre har kunnet fylle mitt liv med en slik glede, mening, innhold
og verdi. Ingen andre har har kommet til meg med en slik kjærlighet.
3) Hans ord er fulle av visdom - har vært det i 2000 år, og er ennå like
aktuelle!
Det er evige sannheter som viser seg å holde stikk år ut og år inn!
Alt med Jesus stråler av sannhet og ekthet!
4) Fordi jeg daglig får erfare sannheten i hans ord, får jeg tro for alt han lærte
og sa - også for det jeg ennå ikke har fått erfare.
Jeg vet at det også er sannhet, og at det vil komme til å skje.
5) Når Jesus sa han var Guds Sønn, så var det ikke fra et palass og fra
en mektig herskers trone, omgitt av livvakter - men det var under tortur og
forhør, på vei til en ensom og smertefull korsdød.
(Matt.26,63-64)
6) Hans guddommelighet er ikke mulig å se etter en rent menneskelige
målestokk for ære og makt.
Jesu guddommelighet måtte bli bevitnet av den Allmektige Skaper selv,
hvis den i hele tatt skulle kunne komme til uttrykk.
Og den Allmektige gjorde nettopp det, ved at han reiste Jesus opp
fra det døde.(Ap.gj.2,31-32).
Ikke bare det, men den Allmektige har fortsatt med å vitne om Jesus
gjennom hele historien - bl.a. ved at det har skjedd tegn og under
i hans navn - slik det ennå gjør, den dag i dag.
7) Og ikke minst, ved at noe dypt inne i meg sier: Jesus er sannelig
Guds Sønn!
Eller som det står: Ånden vitner med vår ånd, at vi er Guds barn! (Rom.8,16).
Kristendom er altså en person, og at jeg blir grepet av denne personen.
8) Kristendommen skiller seg også fra andre religioner, lærer og ideologier,
ved at frelsen - saligheten - eller det som da holdes frem som det rette -
ikke først og fremst går på at en skal gjøre det og det, slik og slik -
men at det er snakk om å ta imot et budskap.
(Ef.2,8-9)
Essensen i mange religioner er: Gjør det og det, slik og slik, så
går det bra.
Men hvis du ikke klarer det, da er du ille ute o.s.v. Da kan du bli
født som et kryp i et annet liv, eller noe slikt.
Det er overraskende for mange å høre at dette ikke er essensen
i kristendommen - for det er ikke det!
Når mange allikevel har fått et slikt inntrykk - (at det har mest med
gjerninger slik og slik å gjøre) så kan det ha med at mange ved en
misforståelse, har gjort kristendom til en slik lov-religion.
I mange kirkesamfunn har det gjennom tidene utviklet seg både
skrevne og uskrevne lover, ordninger og ritualer, som har skygget
for friheten i det enkle evangelium.
Men det er viktig at vi forstår - noe vi ser om vi går direkte til
Bibelen -
at essensen i kristendommen er : Alt er gjort! Alt er ferdig!
(Luk.14,17/ Gal.3,2)
Da er det bare å vende deg til Herren i bønn, hvor som helst og
når som helst,(Joh.4,21-24), og si:
"Jeg åpner meg for det du har gjort for meg Herre! Jeg tar imot
frelsens gave uforskyldt av nåde, på grunn av din gjerning for meg, Jesus -
da du døde for mine synder på korset."
At noen velger krigeren og profeten Muhammed, eller munken og moral-
læreren Buddha, eller andre de heller vil gi første plass i sitt hjerte, det kan ikke
jeg hindre, (og vil det heller ikke, for hjertenes hengivenhet må alltid være en
frivillig sak), men for meg blir det bare Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn -
den oppstandne Frelseren!
For Jesus har grepet dypere inn i mitt liv enn noen annen!