Å gjøre Jesu gjerninger.

Å gjøre Jesu gjerninger. Tilbake

"Og se, det var en mann som hadde en vissen hånd.
Og for å få noe å anklage Jesus for, spurte de (fariseerne) ham:
Er det tillatt å helbrede på sabbaten?
Men han sa til dem: Hvem blant dere som har en sau, ville vel
ikke gripe fatt i den og dra den opp, dersom den falt ned i en
grøft på en sabbat? Hvor mye mer er da ikke et menneske verdt
enn en sau? Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.
Så sier han til mannen: Rekk fram hånden din!
Han rakte den fram, og den ble frisk som den andre."
Matt.12,10-13.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal gjøre
de samme gjerninger som jeg gjør, ja, han skal gjøre enda større
gjerninger enn disse, for jeg går til Faderen."
Joh.14,12

Jesu sinn og Jesu gjerninger.
Jesus reiste rundt i Israel og forkynte og underviste om Guds rike.
Han hadde medynk med folket, forkomne som de var, lik får
som ikke hadde noen hyrde (Matt.9,36). Når han møtte noen
som led og hadde det vondt, som var plaget av sykdom, da hadde
han inderlig medfølelse med dem.
Og i sin brennende kjærlighet, i sin inderlige medynk
la han hendene på dem, og helbredet dem.
"Høsten er stor, " sa han - "men arbeiderne få. Be da høstens Herre at han
må sende arbeidere ut til innhøstningen "(v.37).
Og dette gjorde Jesus, og snart sendte han også sine disipler ut,
som fikk myndighet til å gjøre de samme velgjerninger iblant folk.
Også disiplene forkynte og helbredet de syke (Luk.10,8-9).

Etter Jesu død for verdens synder, og etter hans oppstandelse til vår
rettferdighet, så går evangeliet ut i all verden, og det samme kall og den
samme myndighet blir nå gitt videre, til stadig nye disipler (Mark.16,15-18).

Golgataverkets potensiale.
Golgataverket, forsoningen har tilveiebrakt et potensiale til fullstendig
gjenopprettelse av alt det synd og djevel har ødelagt (Rom.5,15-21).
Ordet sier at Jesus er i går og i dag den samme (Heb.13,8).
Derfor er det slik at Jesus også vår tid ser ut over folkehavet, full av
medynk og medfølelse når han ser all elendighet og all sykdom som
synden har skapt.

Hvis vi tror Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er uberørt av all
lidelse, sykdom, vold og død som herjer i verden, så har vi ikke
fornemmet det som rører seg i Jesu hjerte!

Guds tjenere spurte en gang i en lignelse som Jesus fortalte: Herre, sådde
ikke du godt korn i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra?
Med andre ord: Hvorfor er her så mye elendighet og ondskap?

Jesus gir svar på dette, og det er at dette skyldes en fiende som har
vært på ferde i Guds åker (Matt.13,27), og at det ikke vil bli et endelig
skille før Jesu gjenkomst.

Men (obs!): Andelen av korn og andelen av ugress, vil være avhengig av
om Herren får arbeidere ut til sin høst!
Og her kommer bl.a. mitt og ditt ansvar inn i bildet.
Og det kommer inn om vi har forstått at helbredelse er en god gjerning som Jesus
vil at hans disipler i dag også skal ha med seg, som en del av evangeliet
(Matt.8,17/Jak.5,14-15).
Og det kommer inn - ikke minst - om vi har fått noe av den samme medynk med dem
som lider, som Jesus hadde!

Jesu gjerninger i dag.
Utfordringen er også, da i første rekke til Jesu disipler av i dag, om å be
høstens Herre drive arbeidere ut, for å gjøre samme gjerninger Jesus
begynte med å gjøre i denne verden, som er så herjet av synden.
Spørsmålet er om vi utgjør noe av Guds løsning for verden, eller om vi mer
utgjør det som er problemet.
Forstå at Guds og Jesu vilje er å hjelpe dem som har det vondt, også legemlig!
Ordet innledningsvis viser klart at det er Guds vilje å helbrede og gjenopprette
mennesker også på det legemlige plan.

Ja, etter Jesu argumentasjon i ordet innledningsvis, så forstår vi at det nærmest
ville være en stor urett ikke å gjøre det! Hvem av dere ville ikke ha hjulpet en sau
som hadde skadet seg - hvor mye mer da et menneske!, sier Jesus.
Vi vet det, at også i vårt land, er det straffbart å forlate noen, og ikke hjelpe
en som ligger skadet ved veien. Dette er på linje med Jesu argumentasjon her!
Det er en stor synd ikke å hjelpe!

En kirke uten ånd og kraft, kan nok trenge påskuddet om at det ikke alltid
er Guds vilje å helbrede dem som lider (når bønnesvaret uteblir, sies dette ofte),
men det stemmer ikke med Jesu lære og program for en herjet menneskehet!
(Matt.10,7-8/Luk.4,18-19)

Ordet viser også helt klart at Gud har gjort seg forunderlig avhengig av at
mennesker går ut og virker for ham, og at vi tør å ta hans ord, alt han sa,
på ramme alvor!
Og vi får ingen annen sikkerhet å gå på enn Guds ord!(Luk.5,5).
Vi vil så gjerne finne sikkerheten i oss selv, eller i andre mennesker,
men Jesus vil ha oss helt avhengig av seg selv!(Joh.15,5)

Derfor må vi bare gå i tillit til Guds ord og Åndens tilskyndelse!

Men hva har de å gå med, dem som har forkastet mitt ord, og har gjort seg
til herre over mitt ord? De følger bare sine egne tanker og påfunn, og de
bøyer mitt ord og mine lover for å tekkes mennesker!
I tillegg klager de på at bønnesvarene uteblir!
Skulle jeg støtte dem i deres opprør og egenrådighet?sier Herren.
De farer vill og fører vill! Så lenge de ikke vil ydmyke seg og vende seg til meg
i oppriktighet kan jeg ikke bønnhøre dem, og heller ikke bruke dem !
Å, om du bare ville omvende deg, legge vekk alle dine om og men, og så søke meg
oppriktig, da skulle du få være med på store, ufattelige ting, og du skulle få se
at han lever enn den gamle av dage! (Jmf. Sak.7,13/Jes.1,19-20/Matt.7,24-27)

Tenk litt på følgende: Noe godt som kunne ha skjedd, vil aldri i evighet skje,
hvis du og jeg lar være å be den bønnen, lar være å gi det vitnesbyrdet,
eller lar være å gi den håndstrekningen! Tenk på det!
Derfor gjelder det å handle på Guds ord, og nytte hver anledning Ånden viser oss!

Jesus er i går og i dag den samme. Gjennom villige redskaper går han ennå rundt,
og nå ikke bare i Israel, men i hele verden - og gjør de samme barmhjertighets-
gjerninger som i fordum, og under skjer i Jesu navn over hele verden!
Og var det ikke nettopp dette profeten forutså i følge Joel 3,1.
Guds verden er ikke en verden etter vår tids skolefysikk, men en verden på Bibelens
basis, hvor under og mirakler skjer, slik Guds ord lærer oss!

Levende lokalmenigheter i vår tid.
Den del av menigheten som er levende, kjennes på at fruktene er gode, og at nye
vinnes for Gud gjennom dem.(Matt.7,17).
I en levende, nytestamentlig menighet, ser vi at nådegaver til å helbrede
og til å gjøre kraftige gjerninger er integrert (1.Kor.12,28). Dette bekrefter også
at helbredelse helt klart er Guds vilje, og i tråd med Jesu hjerte, som er full av
medlidenhet med dem som har det vondt, enten dette skyldes skader fra synden,
sykdom eller medfødte skavanker.
Gud ønske og vilje er å møte alle, for å tilgi, helbrede og gjenopprette!
(1.Tim.2,4)
Ja, jeg er overbevist om, at himmelens Gud, nettopp i vår tid, som er så
full av vantro og fornektelse, som er så full av menneskelig "klokskap", der "løsningen"
på menneskers lidelse, mer og mer er blitt å drepe, f.eks. ved å luke ut foster
med skavanker o.s.v., at Gud, nettopp i denne tid vil vise seg mektig!
For morderen går ennå løs, ikke minst på barnet i mors liv!
"Med hva rett gjør du dette, menneske!", sier himmelens Gud.
Det er en stor urett, når mennesker begynner å sortere ut andre mennesker, på grunn
av legemlige lyter! Mennesker kan aldri forutsi noens liv, og forespeile noe å være
så mye verre enn noe annet!
Gud synes ofte å skjule rikdom og glede der hvor en minst kunne vente det!
Dessuten: Gud griper inn og helbreder!
Hva vet vi om ikke et fosters lyte, en gang vil bli helbredet? Se Joh.9,3.

Det hovmodige mennesket, trenger seg mer og mer fram på områder
Gud har forbeholdt seg selv. Ånden sier helt klart at Guds folk må
vokte seg, og ikke bli dratt med i dette opprør mot Gud vår Far og vår
Skaper.
Jeg tror også at han i disse tider, kanskje på en spesiell måte,
vil gjøre "verdens vise" til skamme, gjennom enkle troende, som frimodig står
for Guds ord (1.Kor.1,19).

Sann og fruktbar tro.
Fariseerne trodde om seg selv, at det var de som tjente Gud, og at det
var Jesus som gjorde urett. Dette viser hvilken evne djevelen har
til å bedra og føre vill, også midt i et alvorlig, religiøst engasjement.
Men hvordan skal vi kunne skille mellom rett og vrangt da? kan noen
undres.
Jesus sier at på fruktene skal treet kjennes (Matt.7,20), og apostelen
forklarer hva Åndens frukt er (Gal.5,22). Og det er jo ingen tvil her, om
hvem av Jesus eller fariseerne, som står for kjærlighet, barmhjertighet, medfølelse
og som har Åndens kraft i sitt liv.
Slik er det også i dag. Der Guds Ånds kraft og kvaliteter råder grunnen,
der kan du vite den rette veien er (2.Tim.3,5).
Både historien og samtiden kan vitne om at det er og har vært mye
misforstått kristendom, og kirkesamfunn som har sporet av, og som i dag
er uten liv og åndskraft.
Noen av disse begynte nok en gang "med ånds og krafts bevis"(1.Kor.2,4),
men som så, på ett eller annet punkt, ble lurt av djevelen, slik at Guds Ånd
vek fra dem. Tilbake står et skall, en fasade, en mengde ritualer og formaliteter,
kledninger, styr og stell - ytre ting som har lite og ingenting med nytestamentlig
kristendom å gjøre, og det hele uten liv og åndskraft (Matt.25,3).

Slike fakta bør jo først og fremst gjøre oss ydmyke og årvåkne som kristne,
og vi har ingen grunn til å hovere, uansett hvor vi mener å plassere oss selv
i det kristne landskapet.
For det avgjørende er tross alt, hvordan Herren plasserer oss - om
vårt navn står skrevet i livets bok (Luk.10,20/Åp.3,5).