Gud satte
i menigheten.
“Gud
satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter,
for det
tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til
å
helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale”
1.Kor.12,28.
Det har stor betydning om de tjenester som er
i menigheten, er satt der av Gud
eller om de er satt der av mennesker og
menneskebud alene. Og det har
stor betydning at de tjenester som er
av Gud, blir tatt vare på i menigheten.
Tegn som forteller at det er Gud som er
på ferde i en menighet, er bl.a. det vi
kan lese om i Ef.4,12-15: De troende
blir utrustet og styrket, Kristi legeme
bygges opp til enhet i tro og til
modenhet som avslører vrange lærdommer.
Og en slik menighet vil også
kjennetegnes av å være sannheten tro i kjærlighet,
og av at Kristus alene er hode og Herre.
Menigheten er Jesu legeme, og enhver
gjenfødt og levende kristen, er en fullverdig
Det har lenge lydt et ord fra Herren:
“Hvor
lenge skal dere skjære av lemmer som tilhører legemet, og hvor lenge skal
den virkelige styggedom ligge ubeskåret
i menigheten?”
Jmf.Ap.gj.10,15 og Matt.15,13.
Når friske og levende lemmer blir avskåret, så
skjer det oftest fordi menneskelige
ordninger gjelder fremfor Guds ord, og
når sår og ondskap får ligge ubehandlet,
så skjer dette oftest fordi
tjenestegaver mangler i menigheten, eller fordi de
som har tjenesten, ikke har tatt vare
på den eller bruker den (Rom.12,7).
Da kan en liten surdeig gjennomsyrer
hele menigheten uhindret (1.Kor.5,6).
Den Hellige Ånd maner oss til å
gjøre noe med dette.
Det er
faktisk noe vi må
vil
sette i gang med sitt.
slik som
i frelsen.
med vann”(Joh.2,7).
Jo,
bl.a. som følger: Hvis jeg bekjenner Jesus som min Herre og Mester, men
at denne bekjennelse ikke får noen
konsekvenser i mitt liv, da står jeg i fare for å
komme inn under den gruppen om
hvem Jesus sier: “Hvorfor kaller dere meg:
Herre, Herre! og gjør ikke det jeg
sier?” (Luk.6,46).
Hvorfor stopper det opp i menigheter og
forsamlinger? Hvorfor slutter Guds strøm
og Guds velsignelse å flyte? Hvorfor
legges ingen nye til?
Skulle det ha noe med dette å gjøre
- at vi ikke har tatt vare på, og betjent Jesu legeme
slik Jesus - han som er hode for
menigheten (Ef.4,15), vil?
“Fra
fotsåle til hode er det intet helt på det. Sår, buler og friske slag! De er
ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke
utbløtt med olje”. Es.1,6.
"Og
da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var
forkomne og hjelpeløse, som får uten
hyrde. Han sa da til disiplene: "Høsten
er stor, men arbeiderne få. Be derfor
høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn
grøden hans." Matt.9,36-38.
Jesus
har virkelig nød for sine får, sin menighet, men har vi det?
Altfor lite, er jeg redd. Den inderlige
kjærlighet Jesus her gir uttrykk for, er nok helst en
mangelvare, også i menigheten.
Altfor ofte
får hårdheten, eller det som kanskje er verre –
Som kristne enkelt-individ, bekjenner
vi Jesus som Herre, og vi har dermed et ansvar for
tilstanden i legemet.
Men også som menighet, kirkesamfunn,
eller misjons-organisasjon, bekjenner vi Jesus
som Herre, og dermed er det viktig at
også disse som sådan er i pakt med Herrens vilje,
slik Guds ord beskriver.
Og vi
skal kunne forstå hva Herrens vilje er! (Ef.5,17). Vi behøver ikke gjøre
Guds vilje til noe mystisk vi ikke kan
vite noe om!
Jesus ER Guds vilje i liv og lære!
(Joh.1,4).
En
organisasjon eller menighet, med sine statutter, vil lett kunne komme til å
sette
kriterier og avgrensninger som
UTELUKKER mennesker som tilhører legemet.
Dette er vel ikke tilsiktet, men
formuleringen kan være uheldig. Og om det er tilsiktet,
da har man nedfelt synd i lovs-form!
Ja, synd er det i alle fall!
Vi skal
ta vare på gode tradisjoner, men vi sier ikke ja til forfedrenes
gjerninger, hvis vi
Da må vi lempe på statuttene, og skrive
om lovene!
Hvorfor er det ingen seier og salvelse
i menigheten? Kan det være at vi holder fast på
noe som Gud ikke anerkjenner - noe "bannlyst gods"(Josv.7,13)?
Jesus er i ferd med å
"kvalitetssikre" sin menighet - er vi rede for dette?
Jesus har rett til å sette visse krav
til oss - har han ikke?
Det er først når vi tar inn over oss
Jesu krav om fullkommenhet (Matt.5,48),
at vi virkelig har behov av Guds nåde!
(Gal.3,24).
I Åp.3,20 ser vi at Jesus står på utsiden
av menigheten og banker på!
at Jesus var innenfor i sin egen
menighet?
Jeg tror
dette er situasjonen for mange menigheter og kirker også i vårt land.
Jesus står på utsiden og banker.
Derfor mangler omtrent alt som er beskrevet
Hvorfor
har Jesus havnet på utsiden?
En
viktig grunn kan være at de som Gud satte i
de fikk
ingen respons på sitt budskap!
Men hva er det som skjer der inne da,
når Jesus står på utsiden?
Ganske sikkert leses det fra Bibelen,
og ganske sikkert predikes det, og
ganske
sikkert synges mange fine sanger,
og man
kan få mange fine, kunstneriske og
musikalske opplevelser. Og det er greit
nok det, så langt det rekker.
Men tenk hvilket bedrag - når en tror
at alt er iorden, uten at det er det!
For noe vesentlig mangler der inne:
Der er ingen virkelig hunger etter den
eneste sanne og levende Gud! (Matt.5,6).
Ingen tørst eller hunger etter å se
Guds kraft i aksjon (2.Tim.3,5),
eller etter sann Gudsåpenbaring
(Joh.3,20).
En sløv tilfredshet råder grunnen.
Og Jesus
sier: “Jeg vet om gjerningene dine, at du hverken er kald eller varm.
Men fordi du er lunken, og hverken kald
eller varm, vil jeg utspy deg
av min munn”. Åp.3,16.
Sterke
ord. Men Jesus ønsker å vekke sin menighet, når den er i ferd med å sovne hen.
Jesus
stiller diagnosen, men han foreskriver også medisinen! Så ennå er det håp!
Det er ALLTID håp hvis vi gjør som
Jesus sier, og følger hans råd, slik det står i Åp.3,18!:
"Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper
gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik,
og hvite klær som du kan kle deg med og skjule
din nakne skam, og salve til å ha på
øynene dine, så du kan se."