Tilbake
Debatt om sex-avvik.
Det inntrykk som nå tydeligvis har festet seg hos mange, er at det er de som
forsvarer sex-avvik og alskens -fili, som står for det varme og kjærlighetsfulle
i kirken, mens de som går i mot dem er strenge fariseere, som pukker på lover
og paragrafer, og er blottet for medfølelse og kjærlighet.
Når rollefordelingen først er gitt i det brede lag av folket, er det vanskelig
å snu på sympatier og antipatier. Det i seg selv, skal jo heller ikke være noe
mål, men det har betydning at så mange som mulig kan se det fra et sant,
bibelsk ståsted.
Hvorfor har inntrykket blitt slik? kan vi undres.
Folk flest lar seg gripe følelsesmessig, når enkeltmennesker står fram
og skildrer sin livssituasjon.
Alle kjenner vi oss litt i slekt med avvikeren som ikke får inngang i det
gode selskap, for de fleste av oss har opplevd, en eller annen gang,
å bli utestengt på grunn av at det var ett eller annet som var annerledes.
Noe vi ikke kunne hjelpe for, som ikke var slik andre mente det skulle
være - og vi opplevde dette dypt urettferdig.
Det burde ikke forundre noen at foreninger og pressgrupper vet å
appellere til slike følelser hos oss, og at de vet å hente fram personer
og historier for et slikt formål.
La det være helt klart: Det er urettferdig og ubarmhjertig å bli stengt ute
på grunn av forhold jeg ikke kan hjelpe for.
La oss gjerne få mange slike historier belyst - om mennesker som holdes
utenfor fordi de er "annerledes".
Mange ganske alminnelige kristne kan her berette historier om mobbing, vold
og trakassering - ganske enkelt fordi de bekjente seg som kristne - så her er helt
sikkert mye å hente fram.
Men det er ikke hovedpoenget i denne debatten!
Hovedpoenget er og blir om jeg sier meg enig med Guds ord eller ikke - om
Guds ord får bestemme og dømme, eller om jeg dømmer Guds ord!
Kampen står alltid i forhold til Guds ord. Alle kristne vet dette - burde
iallfall vite det.
Djevelen forsøker alltid å så tvil om Guds ord, og vil ha oss til å forkaste Guds ord,
slik han har gjort fra tidenes morgen.
At han bruker forhold, hendelser og situasjoner som appellerer til vår
medfølelse, for å få oss til å bestride Guds frelsende ord, det bare viser
hvilken taktikker han er i forførelsens kunst. Det synes faktisk som om
hele, halve Norge har gått på limpinnen i denne saken, med biskoper i spissen.
En annen ting som sjelden og aldri nevnes i denne debatten er: Guds følelser!
Det er mye snakk om å respektere følelser hos avvikere, men aldri noe om
Guds følelser!
Har Gud følelser da? spør du. Ja, Gud har følelser, for det står: Gjør ikke
Guds Hellige Ånd sorg (Ef.4,30).
Om noen skulle tenke at et avsporet sexliv ikke skader noen eller berører
andre enn dem det gjelder, så kan du være sikker på at det berører Gud!
Det sårer Guds Ånd mere enn vi aner!
Så spørs det da hva som teller mest for oss: At jeg må få tilfredsstilt mine
lyster, selv om jeg vet dette sårer Gud, eller om jeg er villig kanskje å
ofre noe, om så skal være, for at mitt liv kan være til glede og ære
for Gud (1.Kor.6,20).
Det har aldri vært noen kristen dyd, å være solgt under, og slave av sine
lyster (Matt.19,12), og vil heller aldri bli det!
Tvert imot betegnes ofte lystene å være de krefter som vil frarøve oss livet
i Gud (1.Pet.2,11).
Det er en sterk impuls i vårt nytelses-syke samfunn om å bare gi seg lystene i vold,
om de så fører mennesker rett i fortapelsen.(Ef.2,2-4).
Har du lyst, har du lov, heter det - og så får vi etterhvert et samfunn deretter -
at hver gjør det han i øyeblikket finner for godt.
Guds ord betegner det å bli født av Ånden og bli drevet av Ånden som en motkraft
til det i oss som trekker i retning synd og fortapelse.
Den som drives av Ånden, har fått en ny "motor" og ny retning, og nytt liv, med nye
sanser og nye lyster, som bare den forstår som har
del i det! (1.Kor.2,14/Rom.8,12-16).
Dette er elementær bibelkunnskap som en kunne vente ledere i en kirke
underviste og rettledet utfra, heller enn å bare følge trender i tiden.
La en ting være helt klart: Hadde Noah fulgt trenden i sin tid, hadde han aldri
blitt et forbilde på Frelseren!
Burde ikke dette gi oss en aldri så liten varsko i så henseende?
Med andre ord:
Er jeg og du på parti med Gud og Noah eller med den brede strøm i tiden?
Anbefalt bibellesing vedrørende denne saken er: Rom.1,24-28/1.Kor.6,9-10