Gud og samfunnet

                                                                                               Tilbake

                                   Gud, individ og samfunn.

Bibelen har et budskap til den enkelte, til individet, men også til samfunnet - til landet som helhet.
Bibelen viser at Gud har et "opplegg" for samfunnet, en måte mennesker skal omgåes hverandre på.

At de kommunistiske samfunnssystem som så helt satset på ateisme og gudsfornektelse, og som
så voldsomt motarbeidet både Bibel og kristendom, falt som korthus på -90 tallet, bør jo vekke til ettertanke,
ikke minst hos dem som også i vårt samfunn bekjenner seg til ateisme og gudsfornektelse.

Vi ser så tydelig at der man forsøker å fjerne fra folk den sanne, den virkelige og usynlige Gud,
der kommer andre urettmessige "guder" i stedet.
Vi ser det er sant at der man bekjemper og fornekter sannheten, der inntar løgnen tronen.

For å forstå noe av det som skjer i mange samfunn i dag, både i diktaturer av forskjellige farger og kategorier,
men også i vårt demokratiske Vesten - kan det hjelpe med noen stikkord i den forbindelse:

1) Fremmedkontroll (ytre makt) kontra
2) Selvkontroll ( moral hos den enkelte).

Et samfunn, hvor den enkelte borger er styrt utfra et varmt hjerte i sitt indre, og som naturlig og
fritt er bærer av en god moral utfra seg selv, det samfunn har den beste forutsetninger til å være
fritt og godt å bo i, og man trenger ikke så mye lover og heller ikke så mye politi.

Loven er til for de lovløse, sier Guds ord (1.Tim.1,9).
Derfor ser vi at når moralen i et folk er synkende, så øker antallet lover!
Når moralen synker, da forstår ikke folk utfra seg selv hva som er rett og hva som er galt, eller
man bryr seg ikke om det, og man reagerer ikke før en ytre makt (f.eks. staten) sier i lovs form:
Dette er forbudt!

Det er et dårlig tegn når folk sier som så: "Rent moralsk er det kanskje tvilsomt, men det er jo ikke
forbudt, så jeg gjør jo ikke noe ulovlig!?!"

På den måten provoseres frem, mer og mer fremmedkontroll i samfunnet - lover og regler, som
allikevel brytes av dem uten (indre) moral!

Disse inviterer da, så og si, til mer og mer fremmedkontroll for at samfunnet i hele tatt skal fungere.

Men hva når staten selv "har svin på skogen'', som f.eks. her i vårt landet ved å opprettholde
fosterdrapsloven? Dette fremmer selvsagt ikke høy moral i folket, men er med å legitimere vold og urett.

Det er klart at når den som skal styre og dømme andre, selv hyser og forsvarer en så stor
urettferdighet, så vil denne i realiteten miste autoritet og ødelegge for seg selv.
Ting henger sammen her.

Kan den økning av vold og kriminalitet som vi opplever, ha en sammenheng som våre myndigheter
helst vil lukke øynene for?

Gi RETTEN rett, for ellers tar uretten makten!

Historien viser, og i overmål vår samtid, at der myndigheter står for urett, der vil de før eller siden
bli fratatt makten. Og et folk, vil nesten uansett få den hersker de fortjener.

For den enkelte gjelder at:
Hvis du velger sannhet og rett, så vil sannhet og rett verne og beskytte deg!
Velger du derimot løgn og urett, så vil også dette være en sæd som slår tilbake på deg selv.

Som du sår, må du før eller senere høste. Dette gjelder både enkeltmennesker og myndigheter.

Jeg undres på om de som forvalter og opprettholder abortloven her i vårt land er klar over dette?

Kan vi da si noe om Guds "system" for et samfunn, utfra hva Bibelen lærer?
Da er det klargjørende og interessant å legge merke til at når fordums Israel ville ha en konge i
likhet med andre folk, så var dette ikke Guds velbehagelige vilje, for Gud selv ville være deres
konge (1.Sam.8,7).

Jesus, Guds Sønn, var og er Israels konge (Luk.1,33/ 1.Tim.1,17).
I og gjennom Jesus kom Gud selv og tok bolig hos menneskene - og hos sitt folk Israel i første
rekke (Esek.34,15 og 23-31).

Ordet var Gud og Ordet tok bolig iblant oss (Joh.1,1 o 14). Gud ville være konge i den enkeltes hjerte.
Dette viser oss noe av Guds "system" med samfunnet:

Gud vil skrive sin lov i hjertene, og alle skal kjenne Herren som den som har tilgitt
deres synder (Jer.31,34). Gud vil tale og påvirke gjennom den enkeltes samvittighet.

Sagt med andre ord: Det er de som ikke har Guds lov i hjerte, som behøver en ytre, synlig autoritet
og et "ris bak speilet".
Et eksempel: Synlig politi gjør ikke noe fra eller til for folk med indre moral, mens det i forhold til
lovløse har stor betydning.
Det er lovløse som trenger "tømme og bissel til å tvinge dem med" (Salm.32,9).

Guds ord forteller oss at når et menneske mottar Guds Ånd og blir født på ny, så er det jo nettopp
dette underet som skjer, at trelldommens ånd blir erstattet av barnekårets ånd, og en følger ikke
Guds bud av frykt, men av glede og et indre driv (Rom.8,15).

Det som ytre sett skulle organiseres i Israel i fordum, for å ivareta lov og rett i landet, var at det skulle
innsettes dommere og tilsynsmenn i de forskjellige byene (5.Mos.16.18).
Det står også "for hver av dine stammer". Vi ser altså at livets Gud bruker livets vei.

Familie og slekt er Guds språk i verden. En slekt behøver ikke å organiseres. Den har allerede en struktur -
gitt av Gud!
Og Gud er opptatt med å verne familie-enheten fremfor noe.
Legg merke til hvor mange av Guds bud som går direkte på familie-forhold!

Vi kan kanskje derfor si at Guds samfunnssystem er et familie og slekt-system.
Har vi sunne familier som lever og virker i pakt med Guds plan for familien, da har vi nærmest
automatisk et godt samfunn, et samfunn i pakt med Guds plan og vilje (2.Mos.20,12).

Guds løfte i forbindelse med 4.bud - "så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir deg" kan sies
å være et samfunnsløfte - et løfte om ro og fred i landet.
Og vi ser at dette løfte er nøye knyttet til familien, til forholdet barn-foreldre.

Når vi ser i Bibelen hvor stor vekt Gud legger på at det skal bli gode og stabile familie-enheter, og at
mye av folkets lykke er avhengig av dette, da forstår vi også hvorfor djevelen så voldsomt angriper
nettopp familie-enheten i dag!
Dette gjør han dels ved at det mer og mer legges til rette for sex utenom Guds gode ordning, og dels
ved å få mennesker til å etablere unaturlige forhold.

Mange har jo kapitulert, og sier som så: "Familiens tid er forbi".
I så fall er det forbi det som kan gi samfunnet stabilitet og bærekraft!
All historie viser dette med all tydelighet.

Kulturer som bevarer familie-enheten, vil øke - selv om politikken deres er forkastelig, mens et politisk 'korrekt'
men dog avkristnet, familieoppløsende Vesten - vil dø ut av seg selv innen noen få generasjoner,
hvis ikke kursen legges radikalt om.

Vi ser jo allerede tydelige tegn på at dette er i ferd med å skje. Og det har ingen ting med moralisering eller
pekefingrer å gjøre å hevde dette. Det er ren statistikk og logikk.

Menneskespirer drepes, og familiekjernen oppløses!
Kort og godt! (ondt!) Noe(n) må tydeligvis ønske livet av vårt folk og vårt samfunn!

Vestens demokratier, som har sine røtter i kristen tenkning, er altså i ferd med å utslette seg selv,
ved at den Gud-tenkte familien ødelegges, og ved at det legges til rette for samlivsformer som i dobbel forstand,
hverken er bærekraftige eller fruktbare.

Guds fiende vet nok at kan han få oppløst og ødelagt den naturlige og Gud-gitte enheten som familien
er, så vil han ha et lett spill med menneskene. Det foregår i dag en familie-spalting i vårt samfunn,
som ligner på atom-spalting: Løsrevne og rotløse individ farer rundt og spalter nye kjerner!

Vi er altså vitne til at mens land utenfor Vesten tyranniseres av ledere som bryter menneskeretter og god moral
ovenfra og ned, og som kynisk herjer med en underkuet befolkning, så er Vesten mer preget av en indre,
moralsk oppløsning og forråtnelsesprosess på grasrotplan.

Men det som kanskje er verre, er at det i Vesten er liten politisk forståelse for at den moralske
oppløsning som skjer (særlig på samlivsfronten) skulle være noe farlig og alarmerende.
Nei, DET innser man ikke! For tvert imot blir dette ønsket velkommen og hyllet som et frihetens store fremskritt!

Men flere våkner vel etter hvert, og ser hvor en slik ferd leder i retning av, for samfunnet som helhet.
Forhåpentligvis kan en kursendring ennå skje, men for et umoralsk og avkristnet Vesten
ser jeg ingen bærekraftig fremtid.