Tro og følser.                         Tilbake  
                                          
                                           
                                 Gled dere i Herren alltid!
                                                                    Fil.4,4
  
Kristenliv og glede hører sammen. Det står mye om glede i Bibelen,
blant annet ordet som sitert ovenfor.
Om vi så spør: Er det lov for en kristen å være ulykkelig - i det hele
ha vonde følelser som en liksom ikke takler?
En ting som er veldig viktig å være oppmerksom på, er at det ikke
er følelseslivet som skal fortelle meg hvordan troen min har det i dag!
For følelser og sinnsstemning er noe vart og bevegelig.
Ja, følelser er nærmest som været - de skifter hele tiden!
Alle har vi våre gode eller dårlige dager, og det er mange ting
som kan påvirke våre følelser - og ikke alltid ser vi hva det er.
Når følelseslivet er turbulent, hjelper det å be. Og som det
heter: Be uavlatelig (1.Tess.5,17 )! Be i Ånden!(Jud.20).

Det er viktig å være klar over at følelsene ikke skal være det
kompass som en styrer etter! For den som gjør det, er prisgitt
en lunefull herre.
Med andre ord: Styr ikke etter værhanen, men styr etter kompasset
(som er Guds ord!).
Følelser hører med, men rekkefølgen her er viktig.
Først må jeg sette det som virkelig er urokkelig, nemlig Guds ord ( Matt.5,18).
Guds ord er selve lokomotivet.
Som nummer to kommer troen - det at jeg griper fatt i Guds ord,
viser til Guds ord, handler på Guds ord, bekjenner Guds ord (Luk.11,28).
Og først som nummer tre, kommer følelsene (Ap.gj.13,52).
Ikke fordi følelsene er uviktig, men fordi følelser alltid er en følge
av noe annet.
Nei, følelsene er ikke uviktige. Det er jo nettopp følelsene som
setter farge på tilværelsen.

Alle har vi behov av omsorg og kjærlighet - av at noen setter pris på oss,
og er glad i oss.
Men mange er det som nettopp her er blitt dypt skuffet - og såret,
og de er blitt fanget av frykt eller bitterhet.
Dette er også følelser - negative følelser som har bitt seg fast i
tanker og sinn. Det er når vi dveler ved det onde i våre tanker, at
dette begynner å bite seg fast. Å velge bevisst å tilgi (uansett!),
er ofte en nøkkel her.
Og heldigvis er det mange eksempler på at slike ting kan fjernes
ved Guds forvandlende kjærlighet. Mange kan vitne nettopp det
Ordet sier, at Guds kjærlighet driver frykten ut (1.Joh.4,18 ).
Å oppleve en indre oversvømmelse av Guds kjærlighet, er en
fantastisk "medisin". Det er som en livgivende vårflom, som
river med seg skitt og uhumskheter i sinn og tankeliv, og som
setter alle ting på plass slik det skal være!

F.eks. kan mange tidligere rusmisbrukere i dag vitne, at nettopp
dette at Guds kjærlighet kom inn og fyllte det tomrommet de
kjente på i sitt indre, at nettopp dette var det som satte dem fri
og gjorde dem hele.
Men aller først fikk de høre Ordet ( og ikke minst: Se det praktisert!)
Ordet kommer til oss først, Ordet som forteller at Gud er kjærlighet
(1.Joh.4,16), og at Jesus tok min synd og straff på seg, og som forteller
at jeg kan få frelsen som en fri gave for  Jesu skyld (Ef.2,8).
Da kan jeg bare bøye meg ved benken og si: " Kom inn til meg Jesus!
Kom inn i mitt liv og vær min Herre og Frelser!"
Øyeblikkelig vil den Hellige Ånd sanksjonere en slik bønn (Joh.1,12).
Og det viktige er at da skrives mitt navn i livets bok(Luk.10,20 ), og
i og for seg  ikke hva jeg måtte føle med det samme.
Men vi skal heller ikke være redd for å slippe følelsene løs, når de kommer!
For de kommer nok! Vær ikke redd for det! Men stress heller ikke
med det, om de synes å vente på seg!

Så til spørsmålet: Er det lov for en kristen ikke alltid å ha de gode følelsene?
Til det er å si at en alltid skal være ærlig overfor sine følelser, og at
det er viktig å ha noen å betro seg til, og be sammen med når følelsene
er turbulente.
Heller ikke Gud kan gjøre noe for oss uten at vi er helt ærlige. Derfor
skulle vi vært mye flinkere å fortelle hverandre hvordan vi egentlig har det,
og be over det.
Påklistret glede er ikke noen kristen dyd! Det er ikke det apostelen
inviterer til i ordet innledningsvis! Men han inviterer oss til å bli klar
over hva vi virkelig har i Kristus!
Fakta, grunnvollen kommer alltid først!
Da kan jeg be om at mine tanker og følelser blir i overensstemmelse
med denne grunnvollen, med evangeliets ord!
Følelsene dannes utfra det bildet jeg har fått av verden rundt meg.
Hvis evangeliets fantastiske virkelighet ikke er i dette bildet, og hvis
jeg stadig fyller tanker og sinn med alt destruktivt, og all ondskap,
da får nok de gode følelsene dårlige kår hos meg.
Til slutt  kan det  være verdt å ta noen sitat, som går på dette med
følelsenes plass i våre liv :
 
" Jeg så på Jesus, og Fredsduen fløy inn i mitt hjerte. Jeg så på
Fredsduen, og den fløy sin vei."
 
" Følelser kan lyge, og gjør det ofte".
 
" Det er alltid mitt eget bilde som taler til meg. Men kanskje dette
bildet må justeres litt i dag - etter Guds ord."
 
" Når djevelen anklager deg, så er det for å gjøre deg fortvilet
og motløs. Men når Gud peker på synd i ditt liv, er det for å lede deg til
stedfortrederen Jesus, så du kan bli fri og glad."
 
" Den beste broen mellom håp og fortvilelse, er ofte en god
natts søvn."
 
" I en verden med en oppstått og levende Jesus, er aldri fortvilelsen
det siste - uansett! Uansett!"
 
"Du kan ikke hindre en fugl i å fly over ditt hode, men du kan hindre
den i å bygge rede i ditt hår."
 
 Med andre ord: Jeg kan ikke hindre at vonde tanker og vonde
følelser kan fare gjennom mitt sinn, men jeg kan nekte å gripe fatt
i dem, og dvele ved dem og gjøre dem til den altoverskyggende
sannhet!
Det er Guds ord og Guds kjærlighet jeg velger å holde fast ved,
uansett hva følelser måtte fortelle meg i et bestemt øyeblikk.
Derfor kan apostelen formane, ja befale:
 

"Gled dere i Herren alltid!"
Det er nemlig det vi virkelig har grunn til!