Tilbake Jesus og skapelsen. Tilbake
Jeg lekte på hele hans vide jord,
og min lyst hadde jeg i menneskenes
barn. Ordsp.8,31.
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
I begynnelsen var Visdommen og Kraften og Visdommen
var hos Kraften.
I begynnelsen var Gud.
Gud bød - og det stod der!
Gud taler substans. Hans Ånd er før og over alle ting.
På hans
ord fremstår alt for hans åsyn.
Jorder, soler, stjerner og himler -
alt står for hans åsyn.
Visdommen - Ordet fra Gud, som var fra begynnelsen.
Guds Sønn, Himmelsønnen og Menneskesønnen.
Ordet som ble kjød og som tok bolig i blant oss.
Jesus sier: Før Abraham ble til. er jeg.
Jorder, soler, stjerner og himler, glitrende
myriader - ingenting av dette
kunne helt tilfredsstille Guds hjerte - Gud Fader, Sønn og Ånd.
Men sin lyst hadde han i menneskenes barn !
Evigheter kunne komme og evigheter kunne fare
hen, men det var først når
Gud sa: "La oss gjøre mennesket i vårt bilde, etter vår
lignelse ", det var først da
at Guds Ånd var i ferd med å finne et uttrykk for dypet i
sitt vesen!
Fatter vi dette? Forstår vi at mennesker er dyrebare i hans øyne?
Så dyrebar, at Gud selv, gjennom Sønnen kaller seg Menneskesønnen!
I begynnelsen var Ordet - Ordet som rommer
Guds kraft og Guds visdom.
Gud bød - og det stod der.
På hans ord fremstår alt for hans
åsyn. Jorder, soler, stjerner og himler -
alt står for hans åsyn.
Rom og tid, stort eller lite, mikrokosmos og makrokosmos - alt står for
hans åsyn.
Og for våre øyene og sanser står det slik Gud vil.
Gud byder i det store og Gud byder i det små
- og det han har sagt,
det står fast - det skjer!
Gud byder hver dag, og det skjer - det
skapes.
På hans ord stiger den opp - den røde ildkule - opp over
en blåfiolett
horisont, og begynner å forgylle det disige landskapet.
Gylne stråler spiller på fjelltoppene - en lydløs melodi,
en fargesymfoni.
Først rødlig rosa, og nyanser i fiolett på de øverste
tindene.
Solen stiger, og etter hvert kommer de lavere toppene med - og snart synger
de med - hver ås og hvert tre!
En slik morgen merker du at naturen synger og priser Gud - at trær kan
klappe i hendene!
Så byder han fuglene å fly fram - skare på skare, art på
art kryssende det
nyvakte morgenlys.
Det blinker i tusen hvite vinger, i takt og harmoni!
Hele naturen forkynner: Gud er god! Alt leker og synger for hans åsyn!
Og ordet forkynner: "Jeg lekte på hele hans jord, og min lyst hadde
jeg
i menneskenes barn. "
For bare en skapning
gjorde Gud i sitt bilde.
"Du gjorde ham litt ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham".
"Jeg har sagt: Dere er guder, og dere er alle den Høyestes sønner."
Derfor kom han, Ordet fra Gud, Guds elskede Sønn
- han kom med skapermakt.
Derfor kom han og plantet sitt bilde - et gudebilde i Adams ætt.
Guds Sønn ble Menneskesønnen!
Himmelens Sønn tar en tjeners skikkelse på seg.
Sønnen, den evige, som levde og
frydet seg hos Faderen før fjellene ble senket ned, før haugene
ble til.
Da Gud bygget himmelen, da han slo hvelvingen over avgrunnen,
da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
da han sette grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han
byder, da han la jordens grunnvoller - da var han verksmester og lekte på
hele hans vide jord,
og sin lyst hadde han i menneskenes barn.
Da ble det til, Guds fullkomne uttrykk
for kjærligheten.
Sønnen, den evige, som gjør menneskenes sak og skyld til sin egen,
ved å bli menneske og ta straffen på seg!
Ingen har større kjærlighet
enn den som setter sitt liv til for sine venner.
O, dypeste kjærlighet,
dypeste smerte, dypeste lidenskap!
Salig er den som ser Sønnen og tror på ham!
Salig er den som tar i mot himmelsønnen som har sin lyst i menneskenes
barn!
Og dette er det evige livet at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham
du utsendte, Jesus Kristus.
Bibel henvisninger: Ordspr.8,27-31 / 1.Mos.1,1-28/
Salm.8,6/82,6/ Joh.1,1
1.Kor.15,9/ Fil.2,7/ Es.53,5/ Joh.15,13/ 6,40/ 8,58/ 17,3