Ved den fjerde nattevakt.                     Tilbake 
               
            "Og ved den fjerde nattevakt kom han gående
             mot dem på sjøen.."    Mark.6,18.

             "Men når Menneskesønnen kommer, skal han
              da finne troen på jorden?"  Luk.18,8.           
              
             "Be, så skal dere få; let, så skal dere finne;
              bank på, så skal det bli åpnet for dere!"      
                                           Matt.7,7
              
             "For hver den som kaller på Herrens navn,
              skal bli frelst."          Rom.10,13.


Løftene knyttet til bønn, er mange. 
Store gleder og overraskelser venter på den som holder ut
i bønn. 
Dessverre går mange glipp av både gleden ved selve bønne-svaret, og gleden 
ved det å få svar, fordi de ikke har tid til å vente på Gud.
De bare haster videre.

Man kan undres:
Hvorfor har Gud lagt inn tidsfaktoren i dette med bønn og bønnesvar?

Vi vet nok ikke alt om dette, men Guds ord taler mye om  å "bie på Herren".
 Se f.eks. Salm.25,3 og 27,14.
Tålmodighet er nok også en kristen dyd (Rom.5,3), selv om det i vår tid ikke er "inn"
å være tålmodig. Man skal være utålmodig og hastig.
Vi må skynde oss hele tiden, liksom - og vi jager avgårde, men mot hva?  
En smule ettertanke og sjekk av kurs med Bibelen som kompass og veileder,
burde egentlig være helt obligatorisk for en kristen.

 Hvorfor dette med "å bie på Herren"? Hvorfor en tidsfaktor?

Et eksempel fra fysikken:
I signalbehandling - som jeg har litt kjennskap til -
brukes ofte tidsfaktoren til å sile ut de ekte signal fra de falske!

Et signal som er vedvarende en viss tid, er et ekte signal -
annet er støy og forstyrrelser.

Dette har ofte talt til meg: Slik gjør også Gud!
Den som holder ut i bønn om en sak, vil oppleve at døren åpnes til slutt! 

Jesus sier jo også dette i Matt.7,7: Døren er stengt! Du må banke på!
Og du må vente til døren åpnes!

Er det viktig for oss, løper vi ikke bort fra døren etter ett, eller kanskje to, kakk - eller hva?
Det er forskjell på det å legge seg på Jesus med all sin tyngde og si:
 "Hvem skal vi ellers gå til?" ( Joh.6,68) , og på det bare å "svippe innom" -
 og så knapt nok huske hva en har bedt om. 

"Men når Menneskesønnen kommer, skal han da finne troen
 på jorden?" 
Dette ordet står i en sammenheng der Jesus taler om utholdenhet i bønn - og jeg tror 
det er det Jesus taler om her.
(Jeg tror ikke vi, uten videre, kan ta dette ordet som en profeti om det generelle tros-nivået
 på jorden før hans annet komme, slik det ofte blir tolket som.)

Hva er det da Jesus vil understreke med dette, litt gåtefulle ordet?

Slik jeg forstår det, så vil Jesus med dette si: Det nytter alltid å be, selv om det ofte
ikke ser slik ut. Og  like så sikkert som at bønnen har sin tid, så kommer bønnesvaret 
også i sin tid! 

Videre: Det er Jesus selv, Menneskesønnen, som kommer med svaret, bare du ikke
blir trett og gir opp! 
Troen er den "antennen" han ser etter når han kommer!
Slå derfor ikke antennen ned for tidlig! 

Ha antennen oppe, slik at Guds kraft har sin kanal til
deg, og kan skape noe nytt, når Jesus kommer nær!
La Menneskesønnen finne troen på jorden (der du er) når han kommer!


"Og ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på
 sjøen, og ville gå forbi dem".

Jesus kommer, hjelpen kommer - og når han kommer kan ingenting hindre ham.
 De begrensinger som stopper oss, stopper ikke Jesus!
 
"Han kom gående mot dem på sjøen, og ville gå forbi dem."

Hvorfor det? undres vi kanskje.
Men her er et viktig poeng. Vi ser det samme når Jesus slo følge med Emmaus-vandrerne
 (Luk.24,28).
 Poenget har med at Jesus ikke vil trenge seg på noen. 
Det var først når Emmaus-vandrerne nødde ham og sa:"Bli hos oss", at Jesus ble hos
dem.

 "Hver den som kaller på Herrens navn..." 

Herren har et navn - en adresse - og den må vi bruke!

"Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" fikk den blinde Bartimeus høre.(Mark.10,51). 

Jesus vil at våre bønner skal være klare og presise - ikke tåkete uten mål og mening! 
 Av og til kan en få det inntrykk, at det er om å gjøre å være så passiv som mulig, 
fordi vi jo "ikke er frelst av gjerninger".
Men hvis noen da forstår det slik, at vi ikke en gang skal påkalle d.v.s. rope på Herren, 
og at vi heller ikke kan komme med konkrete bønnebegjær med utspring i egne
aktuelle behov, ja da er vi skikkelig lurt av sjelefienden. 
Det er også et faktum at mange kristne ikke har full frimodighet til å be for egne behov,
fordi de har hørt på sjelefienden som har hvisket dem i øret at det er upassende
å be slike "selvsentrerte bønner!"
Ja, han vet å passivisere oss, den gamle slange!
Lykkeligvis hadde ikke den blinde Bartimeus slike "jantelov- tanker"! 
Han brydde seg heller ikke om alle dem som forsøkte å stoppe hans rop! (Mark.10,48)!

Vår bønnefrimodighet bygger først og fremst på Guds Ord, på Jesu ord! 
Det er Jesus selv som oppfordrer oss: Be, så skal dere få! 
Derfor: Vær frimodig i bønn! Treng inn på Gud - han vil vi skal gjøre det!
 Og la oss være utholdende og våken slik at vi kan gi respons når han kommer!
For hele Bibelen vitner om at Gud forventer respons fra vår side, og at hvis vi ikke viser 
denne respons eller denne søken, så vil han gå forbi! (Jer.29,13). Det er det alvorlige!
Derfor er det er viktig å være klar over dette: 
Gud venter på at du inderlig og personlig søker ham av hele ditt hjerte!
Når han så kommer til deg der "ved den fjerde nattevakt", så må du gripe fatt i ham
 og si: "Bli hos meg, kjære Herre Jesus!"
Ja, er det ikke nettopp det vi da ønsker mer enn noe annet?
Og han vil gå inn til deg og holde nattverd med deg, og du med ham.(Åp.3,20).