Et knekket siv - en rykende veke.                   Tilbake

"Se, min tjener som jeg har utvalgt, han som er meg kjær og har mitt velbehag!
Jeg vil legge min Ånd på ham, og for folkeslagene skal han kunngjøre hva rett er.
Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
Han skal ikke knuse et knekket siv, og ikke slokke en rykende veke, inntil han har
ført retten fram til seier. Og til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp."
                                                                                       Matt.12,18-21.Jes.42,1-4

Slik er den sanne Gud! Dette er Guds hjerte! Det er slik han er, og ikke slik hans fiender
fremstiller ham!
For den sanne Gud er barmhjertig og langmodig - ja, så langmodig at mennesker går
i rette med ham for det!
Hvorfor stopper du ikke djevelskapen, Gud? roper utålmodige mennesker - noen som er så
altfor trygg på at de selv da skulle gå klar den Allmektiges ransakende blikk.
Kjærligheten tåler alt! (1.Kor.13,7). Kjærligheten tåler og venter, ber og håper, for tvinge
kan den ikke. Tvang er imot kjærlighetens natur.
Et knekket siv og en rykende veke - mennesker forakter dette og tråkker det ned.
"Det er ikke håp for et knekket siv", sier vi så lett.
"Og en rykende veke - hva annet er det enn til ubehag? Det gir dårlig luft og svir i øynene!
Tråkk det ned, så er vi ferdig med det!"
Altfor mange tror at Gud også er slik - at han er streng og hard og snar til å slå ned på alt
som er uferdig og på det som kan se ut som en stor fiasko.
Bibelordet forteller oss noe annet! Gud er ikke slik! Er det noen den sanne Gud virkelig
har med å gjøre, så er det nettopp slike som menneskelig sett er mislykket og forkomne -
taperne, de mislykkede og utstøtte.

"For så sier Den Høye, Den Opphøyde, han som troner i evighet, og hvis navn er hellig:
I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å
gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende. " Jes.57,15.

Spør du: Hvor bor Gud? så får du svaret her: I det høye og hellige - og - takk og lov, hos den
som er sønderknust og nedbøyet i ånden!
"Knekkede siv" og "rykende veker" som mennesker flest forakter og tråkker på!
Hos slike er Gud nær ved sin Ånd, for å reise dem opp og gi dem nytt liv!
Bibelen gir oss flere bilder av dette - ja, det går igjen gjennom hele Skriften!

Og for å ta et annet helt konkret bilde fra Guds ord: Karet i pottemakerens hånd. (Jerem.18,1-6).
Vi er alle, så mange som har gitt seg under Herrens hånd, på Guds dreieskive.
Gud driver å former på oss til forskjellige oppgaver og bruk. Men så skjer det at leirklumpen
i Guds hånd ikke lar seg forme så lett. Det kan være en god del hårde klumper som ikke er
blitt bløytt skikkelig ut, og som gjør at karet i første omgang blir mislykket.
Og det er virkelig mislykket! Hvis det nå var opp til karet selv å bedømme resultatet og
hva som nå  videre skulle skje, så ville karet selv, uten tvil, oppfatte situasjonen slik at den nå
bare var en vei, nemlig forkastelse! Menneskelig sett var neste skritt skraphaugen!  
Håpløs! Ubrukelig! Også den onde sper på med slike tanke-piler. (Ef.6,16).

Men det er her Bibelens Gud overrasker oss igjen og igjen med sin utrolige tålmodighet
og nåde!
"Skulle ikke jeg, kunne gjøre med dere.....som denne pottemaker?" sier Herren.

Han forkaster ikke den vanskelige leirklumpen, men begynner på nytt!

Min venn! Tror du at Gud har gitt deg opp - at han har forkastet deg? Nei, han har ikke det!
For han begynner på nytt når du villig legger deg i hans hånd!

Tenk, slik er Gud! Det er dette som er det sanne bildet av Bibelens Gud! Han knuser ikke
et knekket siv!  Han slokker ikke en rykende veke!
Han er med sin kraft hos de nedbyde i ånden, for å gjenopplive og gjøre hjertene levende igjen!
Slik er Jesus, og under Guds velbehag går han fram i verden for å grunnlegge retten ved sin Ånd
 - full av kjærlighet, nåde og barmhjertighet.
Nei, det finnes ingen håpløse leirklumper i Mesterens hånd!