Tilbake
                 Jødene og Jesus.
Hvorfor ble ikke Jesus gjenkjent som Guds Messias av jødenes ledere
den gang for ca. 2000 år siden?
Hvorfor gikk det som det gikk?
Mange er det som har spurt seg om dette, og mange har også forsøkt
å gi svar. 
Noen mener det var fordi Jesus syntes ikke å følge jødenes mange
forskrifter, disiplene som plukket aks på sabbaten (Matt.12,2), som åt
med uvaskede hender o.s.v.(Mark. 7,5) .
Men Jesus gjør oppmerksom på at de heller ikke trodde døperen Johannes.
"For Johannes kom, han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.
Menneskesønnen kom, han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter
og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort
av sine barn". Matt.11,18-19.
Jødenes ledere tok anstøt av både Jesus og Johannes. 

Rent menneskelig kunne dette ha mange grunner, selv om slike grunner
på ingen måte kan tjene som unnskyldning.
En nærliggende grunn for at de tok anstøt av Jesus var at han ikke passet inn
i deres Messias-forventning. Messias-kongen stod, og står for jødene som en
opphøyet og glansfull person, noe som de på ingen måte fikk til å harmonere
med Jesus fra Nasaret, tømmermannens sønn.
I det hele - Messias som Guds lidende tjener, var for mange jøder noe skjult
og utenkelig, enda GT tegner dette bildet av ham gang på gang.
Allerede i Edens hage lød det: " - den skal knuse ditt hode, men du skal knuse
dens hæl." (1.Mos.3,15).
Så har vi Salm. 118, 22-23: "Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt
hovedhjørnesten. Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne."
Videre kan vi lese at han skulle regnes blant ugjerningsmenn.(Jes.53,12/
Luk.22,37). 
Hans hender og føtter skulle gjennombores (Salm.22,17), og de skulle dele
hans klær og kaste lodd om hans kjortel. (Salm.22,19  Matt.27,35 )
Han skulle selges for tretti sølvpenninger (Sak.11,13).
Han var hyrden som skulle slåes i hjel (Sak.13,7 Matt. 26,31).
Han skulle gjennomstinges (Sak. 12,10 Joh.19,37).
Alt dette måtte oppfylles - og det ble virkelig oppfylt på Jesus.

GT beskriver altså Messias, også som en lidende person, men dette hadde ikke
datidens jøder klart for seg - ikke de fleste av dem. 
På denne bakgrunn er det veldig interessant å finne referert fra den babylonske
Talmud, en samtale utfra Jes.53, som følger: "Davids sønn vil komme i en 
generasjon som er enten helt rettferdig eller helt skyldig. Men dersom de 
er skyldige, skal han komme saktmodig ridende på et asen. Men dersom de
er rettferdige, skal han komme i himmelens skyer."

Han kom ridende på et asen, og ble hyllet av noen, men ble forkastet av lederne,
og vi må vel si - av "den tause majoritet".(Matt.21,4-11).
(Men Jesu annet komme vil være i himmelens skyer! Matt.24,30.)
De fleste, hadde den gang som nå, ikke bruk for Jesus som syndernes Frelser.
Og Jesus sier om dette, at han kom for å frelse det som var fortapt. Han kom til
dem som trengte til lege. De nittini som ikke trengte til omvendelse, lot han
være (Matt.9,12-13 Luk.15,7). 
Fariseerne og de skriftlærde mente nok de hadde sitt på de tørre, men Jesus
gjennomskuet hykleriet og kunne fortelle dem at deres rettferdighet på ingen
måte holdt mål for Gud. (Matt.5,20).
Utvendig kunne de vel ta seg godt ut, men ikke innvendig, ikke av hjerte (Matt.15,3-
14 og kap.23). 
Guds prinsipp er å begynne innvendig med et menneske - med hjerte.
Fariseerne var bare opptatt med det ytre, og gav ikke Gus Ånd rom i sitt hjerte.
Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde (1.Pet.5,5 Luk.18,14), og
her bommet fariseerne stygt i sitt Guds-forhold.

Jødenes ledere ble kraftig refset av Jesus, og de medgav for så vidt at Jesu dommer
var rettferdige. "Vi vet du er sanndru, og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr
deg om noen, for du gjør ikke forskjell på folk." (Matt.22,16).
Men dette utsagn, selv om det var sant, ble aldri til hjertets erkjennelse og til anger
og omvendelse for dem. Derfor ble det også de mange konfrontasjoner mellom
dem, og Jesus la ikke fingrene imellom: "Ve dere - skriftlærde og fariseere, hyklere!
fordi dere stenger himmelriket for menneskene! For ikke går dere inn selv, og heller
ikke lar dere dem gå inn som gjerne vil inn!" "Dere blinde veiledere, som avsiler
myggen, men sluker kamelen!" (Matt.23,13 og v.24).
Men de vendte ikke om, og Jesus visste det. Han visste hva som ville skje, at de 
ville overgi ham til korsfestelse. (Matt.20,17-19).

Men midt gjennom dette som kunne virke helt meningsløst, oppfylte Gud
sin plan, at han i og gjennom Jesus ville gi verden et evig offerlam til soning
for all verdens synder. (Joh.1,29). 

Selv om Gud, gjennom hele Israels historie hadde forberedt dem på dette,
gjennom bilder og symboler - fra offerlammets blod på dørstolpene i Egypten 
til all symbolikken i tempeltjenestene, så innså ikke jødene den gang,
at Jesus var oppfyllelsen på dette. 
Men Paulus så dette klart (1.Kor.5,7), og ingen med et åpent sinn kan unngå
å legge merke til, at her går en tydelig tråd gjennom hele GT som viser 
det er EN som handler gjennom ALT som skjedde med Jesus.
Også med dette at han bli forkastet av sine egne og hengt opp på et tre!
 (Joh.3,14)
På tross av mennesker som ikke vil følge og som heller ikke forstår noe av 
Guds plan, så skjer allikevel Guds vilje! 
Derfor måtte også Jesus late sitt blod på høytiden, selv om noen av all makt forsøkte
å hindre dette. (Matt.26,5).

De kunne ikke hindre at Jes.53 også ble oppfylt: "Sannelig, våre sykdommer 
har han tatt på seg, og våre piner har han båret, men vi aktet ham for plaget, 
slått av Gud og gjort elendig."
Det var nettopp dette som skjedde - de aktet Jesus for å være slått av Gud. 
De mente Jesus fikk sin fortjente straff.
"Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen 
lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Jes.53, 4-5.

Hvorfor gikk det som det gikk med Jesus i Israel, den gang for ca. 2000 år siden?
Det beste og det bibelske svaret på dette er:
                         Det skjedde forat Skriften skulle oppfylles. (Ap.gj.3,18).