Hva er dåpen i Den Hellige Ånd?

Innen kristenheten er det i hovedsak to syn som her gjør seg gjeldende:
1) Dåpen i Den Hellige Ånd knyttes til inngangen til kristenlivet – dvs. frelsen/ gjenfødelsen.
2) Dåpen i Den Hellige Ånd er en kraftutrustning i tjeneste for å utbre Guds rike.
Punkt 2 her er det særlig de karismatiske- og pentecostale retninger som står for.
Her i landet var det T.B. Barratt som først forkynte og praktiserte dette, da han kom tilbake til Norge i 1906, etter sin helt spesielle åndelige opplevelse i USA .
Hva sier så Bibelen om dette å bli døpt med Den hellige Ånd? Finnes det dekning for dette synet i det Jesus og apostlene lærte ? La oss se litt nærmere på det.

I Apg.11,15-18 kan vi lese:
“Og da jeg begynte å tale, kom Den Hellige Ånd over dem likesom over oss i begynnelsen. Da husket jeg Herrens ord, at han sa:
‘Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.’
Når Gud har gitt dem den samme gave som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, så jeg skulle kunne hindre Gud?
Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: ‘Så har da Gud også latt hedningene få vende om og vinne livet!’

Det er Peter som her gjenforteller for brødrene i Jerusalem hendelsen om hvordan han
ble ledet til Kornelius, og fikk forkynne frelsens budskap om syndenes forlatelse i Jesus for disse som var samlet der i Kornelius’ hus.
Peter sier her at det som skjedde i Kornelius’ hus var det samme som skjedde med dem i begynnelsen, altså på pinsedag. Han benevner også denne hendelsen som “dåpen i Den Hellige Ånd”.
Han viser også til Jesu utsagn om at Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med
Den Hellige Ånd (Apg.1,5).
Akkurat dette står gjengitt flere steder i NT. Blant annet i Matt.3,11 sier døperen Johannes følgende: “Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.”
Og i Joh.1,32-34 står det: “Johannes vitnet og sa: ‘Jeg så Ånden komme ned fra himmelen som en due, og den ble over ham. Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.’ “

Bibelen er altså veldig klar på at den som døper med Den Hellige Ånd og ild, er Jesus, Guds Sønn. Og dette skjedde i Jerusalem på pinsedagen (Apg.2). Men det skjedde også i Kornelius’ hus! Peter sier nettopp det i skriftstedet jeg siterte innledningsvis.
Noe som er viktig her, er at dåpen i Den Hellige Ånd har ytre, objektive manifestasjoner
som overbeviste både Peter og brødrene i Jerusalem om at nå har hedningene (altså ikke-jøder) fått del i den samme gaven – altså å bli døpt med Den Hellige Ånd – slik som de selv også fikk motta dette, på den første pinsedagen etter Jesu død og oppstandelse og himmelfart.

Hva er så dette ytre, objektive kjennetegnet på dåpen i Den Hellige Ånd? Hva var det som
overbeviste Peter og de andre brødrene om dette?
Vi har også noen flere skriftord om dette i NT, som kan være til hjelp her: Apg.8,14-17 og
Apg.19,1-7. I Apg.19,6 står det: “Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.”
I Apg.8 står ikke noe bestemt, men det blir klart at det er noe ytre, observerbart – for det står at “Simon SÅ at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem”.

Apostelen Paulus skriver noe i Ef.1,13-14 som er vel verdt å legge merke til i denne forbindelse:
“I ham er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt, og som er pantet på vår arv, inntil forløsningen kommer for Guds folk, til pris og ære for hans herlighet.”

Paulus snakker her altså om at Den Hellig Ånd er et segl og en pant. Og det er helt tydelig at han her skriver til folk som VET hva Den Hellige Ånds gave er, for dette er noen av de samme folkene som han, når han møtte på dem første gangen, spurte:
“Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?” (Apg.19,2)

Det er klart at et segl nødvendigvis må være noe ytre, observerbart – noe som overbeviser
andre troende om at disse nye nå tilhører Kristus.
Et naturlig spørsmål utfra dette er da: Kan vi komme til troen UTEN å ha fått Den Hellige Ånds gave? Utfra det Paulus sier i Apg.19 og Peter (og de andre apostlene) i Apg 8 er
dette mulig, ja. Og kanskje det gjelder de fleste kristne i vår kulturkrets…(?)

Altså, selv om vi har tatt imot Jesus i vårt hjerte, er frelst og døpt og på vei til himmelen –
så kan vi være uten Den Hellige Ånds kraft til å vitne og til å arbeide effektivt for andres frelse! Dette er også noe mange har fått erfare – at Den Hellige Ånd kommer og gir glede, frimodighet og kraft til å vitne!

Den Hellige Ånds gave, som det her er snakk om, er først og fremst en KRAFTS-GAVE
til tjeneste for Herren – og ikke først og fremst for sin egen frelses skyld.
Dette bekreftes også av Jesus når han sier i Apg.1,8: “Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.”
Denne kraften fikk da apostlene pinsedag (Apg 2). Men denne kraften er også for deg og meg i dag, for løftet gjelder for alle kristne ‘like til jordens ender’, slik Jesus sier her!

Disiplene var jo frelst FØR pinsedag, og folk i Samarie var frelst og døpt FØR de fikk Den Hellige Ånds gave ved apostlenes håndspåleggelse. Det samme også med disiplene i Efesos. Men apostelen Paulus ville gjerne at de skulle motta Den Hellig Ånds krafts-gave, for han visste nok utfra sitt eget liv og sin egen erfaring, at det var viktig at de fikk denne gaven. Han visste nok at det ville ha mye å si for evangeliets utbredelse i det aktuelle område, om det fantes modige, djerve kristne her, som offensivt og brennende vant nye mennesker for Kristus.
Paulus selv fikk jo også denne gaven, straks etter sitt helt spesielle møte med Jesus, på vei til Damaskus. Da Ananias la hendene på ham og bad for ham, fikk han synet igjen og ble fylt med Den Hellige Ånd, står det i Apg.9,17.

Når vi nå feirer pinse, hva er da mer naturlig enn å be Herren gi oss en fylde av
Den Hellige Ånd? La ingen av oss, uansett kirkesamfunn bli hindret i å be en slik bønn!
La ikke uenighet om ord og terminologi hindre oss i det!
For alle er enige om at det er både viktig og bibelsk riktig ‘å bli fylt av Ånden’. Om en da kaller denne opplevelsen DØPT i Ånden, eller FYLT av Ånden – kan nå være det samme, mener jeg – bare vi vet om at dette er tilgjengelig, og at vi søker Herren i bønn for det.
Om det er første gang og vi kaller det ‘åndsdåp’, eller n’te gangen og kaller det ‘åndsfylde’
– det er egentlig underordnet, slik jeg ser det.
Hovedsaken her er at vi vet at denne Åndens gave finnes, og at den er tilgjengelig for alle som vil ha den. Og når vi ser at den apostoliske formaning stadig gjentar dette om å bli fylt av Ånden (Ef.5,18), så behøver vi ikke være i tvil om at dette er Guds vilje for oss alle.
God pinse!

Comments are closed.